Skattemessig bosted

Spørsmålet er:

Jeg har en «residencia», (grønn DIN A4ark eller liten pappbit) og skal betale skatt til Kanariøyene? Eller må jeg bo i mitt hjemland og betale min skatt der?

Som jeg har beskrevet i tidligere artikler, prøver den spanske regjeringen ved ny lovgivning å øke skatteinntektene for å redusere budsjettunderskuddet. Plikten til å gi opplysninger om inntekt og formue i utlandet ble innført ved lovendring.

Denne plikten gjelder for personer, så vel som for selskaper, i Spania (Kanariøyene) som er skattemessig bosatt og har eiendeler i utlandet (som ikke er spesifisert i regnskapet eller balansen).

Først er spørsmålet:

Er jeg berørt av denne loven som privatperson, bosatt på Kanariøyene, eller er jeg ikke berørt?

Lovteksten kan tolkes slik at søkeren om residencia bekrefter at han har til hensikt å være skattemessig bosatt på spansk territorium og derfor må oppgi alle eiendeler og inntekter i selvangivelsen.
I praksis er det imidlertid så langt slik at bare de som  jobber der eller driver en bedrift som skal levere selvangivelse i Spania.

En privatperson er skattemessig bosatt i Spania når han bor 183 dager per år eller mer innenfor spansk territorium, inkludert Kanariøyene. (Du regnes som bosatt når du for eksempel har  familie, bolig, annen eiendom eller inntekt). Hvis du oppfyller ett av disse kriteriene, så er du bosatt og må levere selvangivelse.

Hva betyr det å ha «inntekt og formue i utlandet«? Det dreier seg først og fremst om verdier på mer enn 50.000 euro. «Formue» er i dette tilfellet fordelt på tre kategorier: kapitaleiendeler, eiendeler av rettigheter og eiendeler (aksjer, investeringer, livsforsikring og pensjon) og fast eiendom. Hver kategori har en «kvote» på € 50.000. Dersom dette ikke blir overskredet, trenger du ikke gi noen informasjon.

Eksempel:

En norsk pensjonist som bor på Kanariøyene og har en månedlig pensjon på 2400 euro, som han skal angi  i sin årlige selvangivelse i Spania. Dessuten har han i Norge en innskuddskonto i euro med en balanse 31.12. på 40.000 euro, og et hus i Norge – på landsbygda – hvor han bodde tidligere, med en verdi på 45.000 euro. De utenlandske aktiva overstiger total 50.000 euro.

Men:

Denne måten å tenke på er ikke riktig, for hver kategori gjelder: innskuddskonto 40.000 euro, mindre enn 50.000 euro – går klar! Eiendom 45.000 euro, mindre enn 50.000 euro – går klar! Pensjonisten må IKKE oppgi  eiendeler i utlandet.

Pass på:

I verdivurderingen av eiendommer bør du stole på ekte, etterprøvbare takster. Fast eiendom i Norge er vanligvis verdt mer enn 50.000 euro.

Til slutt bør skal sies at man ikke bør ignorere denne nye plikten til å gi informasjon og heller ikke stole på at den spanske regjeringen ikke får informasjon.

Du kann pålegges streng straff for feilinformasjon eller fortielse, avhengig av alvorlighetsgrad fra 1.500 euro, 5.000 euro og 10.000 euro.
Videre er det etablert regler for utveksling av informasjon og gjensidig bistand med ligningsmyndighetene i EU-landene.

Dr. Thorsten Wrage